Bruk av solkrem for å kunne være lengre ut i solen - er det lurt?
De siste årene har jeg ganske ofte observert at solkremene blir av mange brukt som en hvilepute. Folk smører seg flere ganger daglig for å kunne oppholde seg lengre ut på stranda... Dette fordi vi har lært at solkremer kan nedsette risiko for forbrenninger og solskader. En solforbrenning er en ganske tøff påkjenning for huden. Særlig små barn er utsatte, da deres hud er relativ tynn og fattig på pigmentet melanin. Melanin er vår naturlige solfaktor som beskytter stamcellene (moderceller) i huden. En håndfull solkrem per gang... helst to ganger etter hverandre. Kan det bli for mye av det gode?...
For mye sol kan gi hudkreft ...
Ved en overdose av solenergi blir huden rød, hoven og varm - rett og slett akutt irritert. Arveanlegget (DNA i hudcellene) får seg en knekk. Heldigvis har huden et første hjelp systemer, som forhindrer ytterligere skader i hudcellene. Disse systemer får til og med hudcellene til å fungere normalt igjen. Hvis man dog strekker strikken for langt ved gang på gang å bli forbrent, vil dette reparasjonssystemet "utslitt" og kan plutselig svikte. Ingen vet når det skjer. Det avhenger av våre gener, hudfarge, livsstil, bosted mm. Det ender med at DNA blir uopprettelig skadet og begynner å rote det til med å gi beskjed om ikke nok feilproduksjon, men også overproduksjon av unormale hudceller. Slik oppstår hudkreft.
Fotografi 1 av Maciej Serafinowicz, Unsplash, viser to unge kvinner i bikinier liggende på hver deres strandhåndkle på en solrik strand. I bakgrunnen ses himmel og hav.
Ingen solkremer gir 100% beskyttelse!
Allikevel er innprentet i oss at det nyttig å bruke en solkrem. Den forhindrer først og fremst forbrenning ved å beskytte mot UVB-stråler. EU stiller også et krav om at en solkrem skal inneholde UVA-filtre. Det er ikke mulig å se eller kjenne på hvor mye UVA-beskyttelse en solkrem gir for huden. UVA-strålene trenger dypere inn og gir ikke samme form for advarsel som UVB-stråler gjør, dvs. rødme og irritasjon. Utbrudd av soleksem (en form for allergisk reaksjon mot sol) har vist seg å ha sammenheng med UVA påvirkning. Myndighetene anbefaler at mengden av UVA-beskyttelse bør svare til minst 1/3 del av UVB-beskyttelsen. Dette betyr for eksempel at en Solkrem med SPF 15 bør ha UVA-beskyttelse på minst 5. Uansett... husk at ingen solkrem beskytter 100% mot solskader!
Melanin - kroppens naturlige solbeskyttelse
Uten en solkrem vil du fort kjenne når du har fått nok sol, når du begynner å bli rød (kunsten er å dekke seg til FØR det oppstår rødme). Det er kroppens naturlige måte å fortelle oss at vi nå har fått nok sol. Samtidig vil produksjonen av melanin - hudens egen solbeskyttelse sette i gang. Melanin vil da legge seg rundt stamcellene som en paraply for å beskytte DNA (arvestoff) mot ødeleggelse. Det er også melanin som gjør oss mørkere i huden.
Fotografi 2 av Tiko Giorgadze, Unsplash, viser et sommermotiv med en barbeint kvinne kledd i en langermet ternet sommerkjole og en stor hatt. Hun sitter på et fjell og ser på bølger i havet imens solen skinner...
Solkrem kan gi en falsk trygghet, når den misbrukes ...
Anbefalinger om at man bør påføre en solkrem annen hver time gjennom dagen kan lett tolkes som at man kan oppholde seg i solen hele dagen, hvis man smører seg ofte nok.
Om vi velger å påføre solkrem med jevne mellomrom for å kunne tåle å ligge i solen i timevis risikerer vi også solskader delvis pga. at ingen solkremer gir 100% beskyttelse og delvis, fordi solkremen kan i disse tilfeller gi oss en falsk trygghet ved å redusere vår iboende ømfintlighet for solstråler.
For å sette det litt på spissen, kan det sammenlignes med å ta en forebyggende smertetablett før en langvarig fysisk anstrengelse og risikere å belaste ledd og muskler, fordi man ikke merker smerten der og da.
Her er derfor et godt råd: Når du har smurt deg med solkrem og vært i sola i 2 timer bør det kanskje holde for dagen i stedet for å smøre deg engang til.
Det finnes flere måter å beskytte deg mot sola
Solbeskyttelse går ikke bare på å bruke en solkrem, så man ikke føler seg forbrent. Her er en huskeliste over andre tiltak:
- Klær
- Solbriller
- Caps eller solhatt
- Parasoll
- Siesta
- Kortere opphold i solen
Mer om solvett kan du lese på Kreftforeningens hjemmeside.
Solfiltre påvirker både helsen og miljøet.
Mange UV-filtre er skadelige for vannlevende organismer, selv blant svanemerkede produkter. Tenk på det neste gang du skal ut å ta deg en forfriskende dukkert i sjøen eller ferskvannet, og kroppen din er smurt inn med en beskyttende solkrem. Forskning viser at solfiltrene opptas i kroppen. Vi vet ikke så mye om langtidskonsekvenser av denne påvirkningen. Flere solkremer inneholder også silikonstoffer, som også er problematiske for miljø.
Jeg håper at dette innlegget har gitt deg stoff til ettertanke.
Ønsker du å fordype deg i emnet og lære mer om solskader og solindusert hudkreft kan du melde deg på kurs i solskader og hudkreft.
Fotografi 3 av Monika Andersen Stemningsbilde viser solnedgang bak et fjell. Solen reflekterer i vannet. Synlige bølger etter båten...
Referanser til dette innlegget:
Hanel and Carlberg; Vitamin D and evolution: Pharmacologic implications. Biochem Pharmacol. 2019