Silikonstoffer i kosmetikk- begrensninger som trer i kraft per 31. januar 2020

30.01.2020

Økt miljøbevissthet i forhold til silikonforbindelser i kosmetikk har ført til at EU kommisjonen nå har innført begrensning i bruken av to kosmetiske ingredienser: D4, oktametylsyklotetrasiloksan og D5, dekametylsyklopentasiloksan.

Begrensningen gjelder foreløpig kun i bruk av produkter som vaskes av, såkalte «rinse off» produkter, som sjampo, balsam og dusjsåper, og går ut på at disse produktene maksimalt kan inneholde 0,1%.

Om du leter etter stoffene i ingredienslisten, vil du kunne finne dem under litt andre navn: D4 som cyclomethicone og D5 som cyclopentasiloxane.


Hva er siloksaner?

Siloksaner er kunstig fremstilte forbindelser, som kan ha ulike kjemiske former. De kan være alifatiske (kjede-formet) eller ha en syklisk form. D4- og D5 hører under det siste. Siloksaner er bygd opp av grunnstoffer silicium (Si) og oksygen (O) atomer. I tillegg er det bunnet ulike kjemiske sidegrupper til Silicium-atomene. Det er disse gruppene som bestemmer silikonstoffenes egenskaper.

Figur viser strukturformel av cyklomethicone. 

Hvorfor brukes silikonstoffer i kosmetikk? 

De er fargeløse, hvite og luktfrie, de gir kosmetiske produkter en god fløyelsaktig konsistens. Utallige hud- og hårpleieprodukter som hårpleieoljer, bodylotions, anti-age og andre ansiktskremer og masker er basert på siloksaner. Produsenter tilstreber å gjøre kosmetiske produkter «luksuriøse» og behagelige å smøre på. Det er kort oppsummert sansene til forbrukene og de estetiske kravene som i stor grad legger opp til hva produsentene putter i kosmetikk.

Fotografi 1 av Ian Dooley, Unsplash, viser en bodylotion som renner ned ad en kvinnehånd 

Hvorfor begrenser myndighetene dette stoffet?

Formålet med begrensningen er å unngå at for mye av stoffene slipper ut med kloakken og skader miljøet. Likevel er disse stoffene fortsatt lovlige i kremer, bodylotions, solkremer, deodoranter og rengjøringsmidler for ikke å nevne maling og andre kjemikalier brukt i bygge bransjen samt bilpleiemidler ...

På Mattilsynets hjemmeside finner vi følgende forklaring: «EUs vitenskapskomite har funnet D4 og D5 trygge i bruk når de smøres på huden. Dette fordi stoffene har lav giftighet for mennesker, samt at opptaket over huden er svært lavt.».

Men ... hvis opptaket over huden er ubetydelig, så må disse stoffene ta en annen vei videre: Enten fordamper de i luften eller blir skylt bort og ender i kloakken og vannmiljøet i naturen, hvor de avslutter sin reise i f.eks. fisk, som vi kanskje spiser ...

Tenk for eksempel på solkrem. Man smører seg, bader, smører seg på nytt, bader igjen etc. Det samme gjelder også for pleieprodukter og kremer man smører seg inn med. Silikonstoffene legger seg på huden som et beskyttende lag, og når vi skyller ansiktet eller dusjer, vil silikonrestene havne i avløpet ...

Fotografi 2 av Antonio Gabola, Unsplash, viser en kvinneskikkelse som sitter ved vannet og og ser på utsikten...   

D4 og D5 har en evne til å fordampe ut i luften. Stoffene løses ikke opp i vann. De er hydrofobe (vannavstøtende), så diverse kremer og lotioner som man pleier huden med vil nok ikke ha så stort innhold av dem, når vi først dusjer, for da har de fordampet - ut i luften og kanskje nådd våre bronkier og lunger.. Det er uvisst hvilke effekter disse stoffene kan ha på luftveiene.

D4 og D5 er persistente. Det betyr at de ikke nedbrytes i naturen og i stedet opphoper seg både i atmosfæren og vannlevende organismer. 

Ikke alle silikonstoffer er blitt undersøkt til bunns. Både observasjoner i naturen og dyreforsøk har påvist at stoffene har evne til å hope seg opp i levende organismer. Hormonforstyrrende og kreftfremkallende effekter er blitt påvist i noen forsøk og avkreftet i andre.

Bilde fra boken Din kosmetikk- og hudpleieguide.

Det er fortsatt uvisst om stoffene har hormonforstyrrende effekt eller skader arveanlegget på mennesker. Det kan i teorien tenkes at flere sykdommer og lidelser skyldes nettopp D4 og D5, men at vi ikke forbinder symptomene med det enda.

Vær oppmerksom på at D-4 og D-5 ikke er de eneste problematiske silikonforbindelsene: Det finnes flere andre typer siloksaner som heller ikke brytes ned og som har effekt på vannlevende organismer og oss mennesker. Dette er blant annet Drometrizole trisiloxane (et godkjent UV filter som er tillatt i opptil 15% i produktet), Ethyl trisiloxane, Trisiloxane, Disiloxane og Methicone.

Klær, treningstøy, ull og yttertøy behandles ofte med nanometersmå siloksanpartikler for å gi tøyet impregnerende egenskaper.

Fotografi 3 av June Admiraal, Unsplash, viser et lille barn som er ikledd en blå jakke og gummistøvler og som går langs veien på en regnfull dag.